Varsel om ikke grunnlag for fastsettelse av karakter i kroppsøving.

Fikk en telefon fra Remi idag der det hadde kommet til hans opplysning at meg og han ikke kom til å få karakter i kroppsøvingsfaget grunnet manglende grunnlag for fastsettelse av en slik karakter. Jeg ble jo selvsagt litt ovverrasket over dette, men begynte etterhvert å smile og tenke på hvor dum skolen egentlig kan være. Jeg er heller ikke blitt varslet om at det var fare for at jeg ikke kunne få karakter. Det eneste som er kommet til min opplysning var at medelever fortalte at de hadde fått et notis på skolearena om et slikt varsel. Jeg måtte jo selvsagt inn å sjekke dette selvl. Og der sto det et slikt notis, publisert 07.05.

Her kommer mitt poeng. Og jeg skal sitere forskrift til opplæringsloven § 4-10.

“Dersom det er tvil om ein elev på grunn av stort fråvær eller av andre særlege grunnar kan få terminkarakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag, eller dersom det er fare for at eleven kan få standpunktkarakteren Nokså god eller Lite god i orden eller i åtferd, må eleven og foreldra eller dei føresette få skriftleg varsel. Varslet skal givast utan ugrunna opphald, slik at betre innsats kan gjere at termin- eller fagkarakter kan setjast, eller at betre orden eller åtferd kan påverke karakteren.“

Jeg har ikke fått noe skriftlig varsel. Og dersom skolen regner notiset på skolearena som gyldig varsel, er det i annen omgang publisert alt for sent. 07.05 er midt i russetiden og kort tid etter kommer eksamene. Det er i realiteten da intet grunnlag for å bedre seg i faget.

Håper skolen innser at de har begått et stort feilgrep. Og de må nok vente seg en rekke klagebrev i tiden som kommer.

En frykt for virkeligheten

Har du noen gang sittet og tenk på at imorgen skal du ha prøve og 2 innleveringer, og samtidig ikke klart å løfte den minste innsats for å se til at det blir gjort?
Vel det er situasjonen min når det kommer til alt som har med skole å gjøre. Det virker som sinnet vegrer seg fra å innse virkeligheten. Og den er at jeg sliter med å få gjort ting. For når tingene først blir gjort ender det som regel i et godt resultat.
Så hvorfor vegrer man seg fra å gjøre noe?
På et punkt sitter man inne med så mye ugjort at man er kommet til hva jeg vil kalle, point of no return, for å flekse med mine engelskkunnskaper. Da er det for sent, alt ugjort, forblir ugjort, og alt går i en nedadstigende spiral. Når man i tillegg har lært litt sosiologi, og funnet ut at alt som skal være viktig, til syvende og sist er et resultat av en samfunnsosialisering som er lagt opp til samfunnets fremfor individets gode, da vegrer man seg enda mer.

Løsninger… seilbåt

Holdninger, forståelse og respekt.

Holdningen blant eldre mennesker til yngre er noe jeg vil ta opp i denne bloggen. Når det er sagt så vil jeg selv innrømme at mine holdninger til folk som er yngre enn meg er nok så laber.

Siden holdninger, forståelse, mangfold, respekt og integrering er blitt flerbruksord blant staten vil jeg fokusere på hvordan staten selv bruker disse ordene i praksis. La oss begynne med den kvisen som ligger meg nærmest, nemlig skoleverket, mer bestemt den videregående skolen.

Vi leser vel hvert år om at 4 av 10 faller fra. Vi trenger en styrket skole. Mer disiplin. Og hele listen. For det første er det ikke til å unngå at noen dropper ut av skolen. Men tallet vi ser er likevel skyhøyt. Spesielt oppsiktsvekkende er det at det er yrkesfaglig som har flest avhoppere (de man skulle tro hadde det enklest og dessuten er det bare toårig). Jeg har nevnt en rekke problemer i mine tidligere innlegg, men få om holdninger så langt. Personlig mener jeg holdningen blant mange lærer når vi sier fra om at vi er uenig, er oppsiktsvekkende. Man blir møtt med “forståelse” og “respekt”, og det hele virker som læreren eller skolen generelt tar det alvorlig. For de av oss som har har for hobby å drive med personanalyse, er dette enkelt å gjennomskue. Mange lærere regelrett hater at elever sier seg uenig. De har levd mye lengre enn oss, og har tydeligvis mye mer erfaring på feltet. Klagen avfeies! Det siste eksempelet var da vi på en tentamen ønsket å kunne høre på musikk. Den respektive lærerens argument var at man ikke kunne vite hva elevene hadde spilt inn på musikk avspilleren. Hvorfor problemstillingen i det hele tatt reises stiler jeg meg derimot uforstående til. For det heter seg at ALLE hjelpemidler er tillatt, bortsett fra kommunikasjon. Hvis man velger å se på en musikkavspiller som hjelpemiddel, enten faglig eller konsentrasjons messig er vel det en enkel tolkningssak. Hvorfor lager man regler hvis de som lager dem ikke akter å følge dem? Eller ikke minst følge dem opp. Røyking på skolens område skal liksom ikke være tillatt. Hver dag står uansett titalls røykere på skolens område og sprer røykelukt til ventilasjonsanlegget uforstyrret.

Jeg vil heller ikke kalle skoleledelsen mer imøtekommende. I januar/februar klaget la jeg inn en skriftlig klage på en lærers undervisnings og vurderingsmetoder, siden har jeg ikke hørt mer fra dem. Regelrett arroganse. For ikke å snakke om da skoleledelsen glemte å informere utvekslingselever godt nok om fag og fagvalg. Da de kom tilbake ble de informert om at de måtte ta opp en rekke fag for å få vitnemål. Er det i det hele tatt mulig?

Det blir mange eksempler her, men jeg vil komme med et siste. Da min yngre bror ble nektet adgang på bussen hjem  fordi han gikk på ungdomsskolen. Busssjåføren skulle ikke ha ungdomsskole elever på bussen, ferdig med den saken. Da vil jeg få presisere at busselskapet har inngått en avtale med kommunen for transport av elever. Den ordninger fungerer generelt dårlig, men at man skal nektes adgang i tillegg vitner jo om direkte diskriminering.

Vel, la oss konkludere med at samfunnet har mye å gå på enda. Og igjen oppfordrer jeg alle mine lesere til å klage på ting de er uenig i. Ingen sak er for liten, og ingen motstander for stor.

Lærere

Som sikkert noen av mine bekjente har fått med seg har klassen vår store problemer ved en gymlærer. Forrige gymtime fikk vi en tilbakemelding på egentreningsleveringene vi hadde, og klassen ble straks i harnisk, da snittet lå på rundt 3. Noe som forsåvidt er greit for en yrkesfaglig klasse, men så er vi ikke en yrkesfaglig klasse. Og jeg vil tørre å påstå at klassen vår faktisk holder et meget godt snitt ellers.

Det som er litt av problemet er at læreren, og egentlig lærere generelt har problemer med å gi gode tilbakemeldinger eller tilbakemeldinger i det hele tatt. I dette tilfellet er det bare slengt ut en karakter og det virker som det har vært ren lotto hele karaktersettingen. Helt konkret fikk jeg en tilbakemelding der det generelt sett sto at min egentreningslevering var ok. Men nederst på arket sto altså karakteren 2. I mitt hode er ikke den helt ok, sånn at det er sagt. I rettslæren fant jeg dessuten 2 sider med lover og forskrifter (fra opplæringsloven og skolereglementet) som regelmessig brytes ved skolen vår, fra lærernes og skolens hold.

Det er synd at mange lærere fortsatt tror de har like stor autoritet nå som det de hadde på 50-tallet. Det stagnerer ikke bare elevenes læringen, men det kan i verste fall stagnere et helt samfunn. Vi har altså med et samfunnsproblem å gjøre. At frp vil øke lærerens autoritet kan på kort sikt kanskje løse det store atferdsproblemet vi har i skolen (for vi har et stort atferdsproblem), men på lang sikt tror jeg det vil ødelegge kvaliteten og det juridiske rundt læringen. For lærere som bare turer frem og tror de har alt på rene selv om de i virkeligheten er skikkelig skitten på hendene. Nei det er ikke annet en ødeleggende. Og det viser seg faktisk at autoritets fikserte skolesamfunn (eksempel Tyskland, Finland, USA og Japan), alle opplever andre sosiale problemer, sosiale utskjevinger og i verste fall selvmord og skoleskytinger.

Mitt råd er altså, lærerne må ikke få for høy kvalitet, men begynne å gjøre det som står i opplæringsloven; lære fra seg, og vurdere oss.

Hva synes du? Er lærerne rett og slett for dårlig?

Dørene lukkes

Vel jeg får vel skrive litt om min korte tur til Oslo da, i perioden 21-24 mars. Turen gikk henholdsvis i regi av politikklassen, men jeg og Remi valgte å tilbringe også helgen før ekskursjonen egentlig startet, i Oslo. Vi bodde først hos onkelen til Remi på Stovner i utkanten av byen.
Lørdagen bar det ut. Vi havnet på et sted som het Mirage, som viste seg å være et skikkelig skuffende sted overfylt av gutter med sleik.

Ved selve ekskursjonen besøkte vi Nupi (norsk utenrikspolitisk institutt), som holdt et meget bra foredrag for oss. Deretter nrk, stortinget, Helsingforskomitén og Nobels fredssenter. På stortinget fikk vi omvisning med egen “guide” og vi fikk snakke med representanter fra hordalandsbenken, blant annet Lars Sponheim. Som forøvrig klarte å knekke et av leselyset på en lagtingsbenk.

Fikk brev fra kunnskapsministeren

Igår fikk jeg et brev fra kunnskapsministeren. Det var et svar på en mail jeg sendte han 20. jan, angående vurderingspraksis i kroppsøvingsfaget. Hvor jeg blant annet klaget på at karakteren i stor grad avhenger av læreren.

Svaret kom selvsagt ikke fra statsråden selv, men fra folkene som representerer han. Og det var på to hele sider, vedlagt fikk jeg også en brosjyre fra utdanningsdirektoratet om underveisvurdering i fag.

For å oppsummere svaret sier de at skolen har plikt til å legge læreplanen for faget til grunn når opplæringen skal planlegges, gjennomføres og når elever skal vurderes. De sier videre at karakterer i videregående skole ikke skal gis utifra elevers forutsetning, men i forhold til om kompetansemålene er oppnådd. De sier derimot at denne ordningen er på høring og kanskje skal endres til at forutsetningene for hver elev også teller i videregående opplærings slik det gjør i grunnskolen. Videre referere de til forskrifter og prosjekter de jobber med angående vurderingspraksis.

Må si jeg er fornøyd med svaret Så takk til utdanningsministeren som prioriterer å svare sine elever.