Politikk er kjedelig?

“Politikk er kjedelig.” Denne retorikken blir jeg møtt med av min egen generasjon til stadighet. Faktum er at politikk ikke kan være kjedelig. For det angår alle, uansett om de har valgt å innse det eller ikke. Det angår om du har en skole å gå til, det angår om du har en jobb å gå til, og det angår faktisk om du har et hus og bo i også. Det beste eksempelet på mangel på politisk vilje både hos dem som styrer og i folket, er dessverre Afrika. Det er gjerne vanskelig å trekke paralleller mellom Norge og Afrika. Men husk på at Norge, for 200 år siden, var blant Europas fattigste land. Før vi fikk politisk vilje til å danne en grunnlov, og til slutt en egen stat. Hadde det ikke vært politisk engasjement i Norge, hadde vi sannsynligvis fremdeles vært underlagt Sverige.

Jeg kan forstå at politikk kan være vanskelig å sette seg inn i, og at det som gjerne er vanskelig danner barrierer. Men alt man trenger å gjøre er faktisk å bry seg, bruke stemmen og vise at man bryr seg. At man bryr seg om at bussen ikke er presis. At man bryr seg om at tannlegen koster mye penger. At man bryr seg om at læreren er dårlig. Politikk handler ikke om akseptere, det handler om å forbedre det man ikke aksepterer. Så dersom du er lei av at bussen kommer for sent, hvorfor gjør du ikke noe med det? Klager? Eller stemmer på et parti som vil forbedre busstilbudet?

Å bruke stemmeretten er det mest fornuftige man kan gjøre i et demokrati.

Hvis man viser at man ikke bryr seg, ved å ikke bruke stemmen. Mister man i alle fall all respekt for hva man måtte mene, i mine øyne. Har man rett til å mene noe, når man selv velger å ta det standpunkt og ikke mene noe?

“Men de politiske partiene er så vanskelig å sette seg inn i og de gjør jo ikke det de lover”. Politikerforakt eller usikkerhet trenger ikke  være ensbetydende med å ikke bry seg. Det er faktisk mulig å stemme blankt. På den måten viser man at man er misfornøyd med systemet slik det er i dag. Men, man bryr seg.

Hvorfor det er viktig med fortsatt pressestøtte.

Pressestøtte er noe mediebedrifter mottar fra staten for å kunne lage aviser som ikke nødvendigvis trenger å lønner seg. “Bør ikke ting lønne seg da?” – tenker du kanskje, vel det utfordrer jeg dere til å se litt nærmere på i dette innlegget.

Det ble i 2009 delt ut omtrent 250 millioner i pressestøtte, fordelt på omlag 270 aviser. Pressestøtten er fordel på en slik måte at aviser med en svak posisjon i annonsemarkedet og lokalaviser favoriseres. Store mediehus som dagbladet, VG og lignende mottar ikke pressestøtte, fordi de tjener tilstrekkelig med penger fra annonsene og har et meget godt opplag. Det gjør derimot blant annet Bergens Tidende. Dagsavisen er den avisen i Norge som mottar mest i pressestøtte.

En av grunnene til at vi i Norge opererer med pressestøtte, er fordi det ikke er annonsemarkedet, eller nødvendigvis mest antall lesere som skal avgjøre om en avis skal få leve. På denne måten får vi også en mer nøytral og en bredere presse, spesielt på regionalt plan. Norge er blant annet blant de landene i verden med flest lokalaviser.

Ved mange lokalaviser og en stor og mangfoldig presse får vi som jeg var inne på et nøytralt og nyansert nyhetsbilde. Jeg vil også påstå at en stor pressepark er med på å styrke demokratiet. Fordi vi har mange vaktbikkjer, som kan si i fra og nyansere ting fra flere syn. Med mange regionalaviser som skriver om saker som opptar folk i regionen engasjerer man folk også utenfor riksavisens rammer, og kan med dette vekke politisk interesse.

Men ikke bare for å ivareta politiske interesser og regionale agendaer er pressestøtte bra. Jeg vil også påstå det er bra for leselysten. Med et bredt spekter av aviser og velge i, og aviser som både skriver på nynorsk og bokmål, styrker det det norske språks posisjon i folket. Ikke minst nynorsken har mye å tjene på fortsatt pressestøtte. Språk er grunnleggende for sammensettingen og fellesskapsfølelsen for en nasjon som Norge, og en sågar viktig del av den norske kulturen.

NrK

Nrk er i en særstilling, de mottar ikke pressestøtte, men er derimot statseid, og drevet av lisenspenger. Jeg vil likevel nevne dem her, fordi temaet konkretiserer det samme. Det er sågar et godt eksempel, fordi NrK er pålagt å sende programmer som er viktig for enkelte samfunnsgrupper og samfunnsnyttige formål generelt. Eksempler på dette er at kanalen er pålagt og sende samiske sendinger. Kanskje ikke viktig for Nordmenn, men for samer er det viktig å ivareta sin kultur og ikke minst sitt språk, som blir stadig angrepet i en globalisert verden. Likeså sender kanalen programmer som Migrapolis, et godt program, som skal bidra til økt inkludering og minske fremmedfrykt.

Kanalen er også ikke-kommersiell, det vil si at de ikke skal tjene penger på å drive Nrk. På den måten slipper vi også reklamepauser midt i programmer og lignende.

I denne anledning vil jeg råde alle som er med i facebook grupper for å fjerne NrK lisensen til å gå litt i dybden og lese litt om hva som faktisk er bra med lisensen. Ikke bare melde seg ukritisk inn i en gruppe fordi man ser at man ikke er tjent med å betale lisensen på kort sikt.

Helt til slutt vil jeg gjerne nevne et politisk parti som i sitt program legger stor vekt på at pressestøtten og tv-lisensen skal fjernes, nemlig Frp. Hvis du er tjent med ting på kort sikt, er det en ærlig sak å støtte dem. Men hvis man skal tenke i de lange baner, bør man vurdere et annet parti.

Likestilling på alle punkter

Med feminismens kamp tror jeg man har glemt å ta med noen av de gamle verdiene som fortsatt henger igjen.

Det man glemmer er at samtidig som kvinner skal likestilles med menn, slik samfunnet legger opp til, henger noen av de gamle verdiene fra tiden uten likestilling igjen. Det er menn som skal be kvinner på dans (dårlig eksempel men det formulerer saken bra), det er menn som skal spandere drinker på kvinnen, og det er menn som skal komme med oppmerksomhet i form av blomster og annet. Alt kvinnen synes og trenge å gi tilbake er sex. Men har ikke kvinnen også et seksuelt behov, eller er det hvor mange blomster man får så skal avgjøre det seksuelle behovet?

På mange måter favoriserer samfunnet idag kvinnen. Selv om vi har likestilling slik det fremgår, er det mange små eksempler å trekke frem. Jeg klaget selv inn en sak for likestillingsombudet der et utested i Bergen gav gratis inngang til kvinner, hvor menn måtte betale. Dette forvarer utestedet med følgende utsagn “Det ville jo være kjedelig om det bare var menn som var ute på byen”. Er det altså blitt en byrde for kvinnen å gå på byen, dersom de ikke får alt spandert? En annen ting er deltidsjobber i servicenæringen. Hvem blir ansatt? Jo, kvinner. Det virker som det er en generell oppfatning om at en kvinnelig kasserer er et bedre øye skue, enn en mannlig. Menn skal liksom være på lageret og styre, lengst mulig unna kunden, kun fordi dem ikke er gode nok til å dra ut vokalen i ja ordet.

For ikke å snakke om verneplikten.

Hvis kvinner og menn skal likestilles må man se bort fra det biologiske. Og ikke bare inkludere likestilling i de store sammenheng, men også de små. Hvis ikke likestilling respekteres i små sammenheng, hvordan skal man da forsvare det i de virkelig store sakene?

Jeg tror mange menn reagerer på at de gamle samfunnsnormene angående spandering og lignende fortsatt henger igjen, samtidig som vi på papiret skal likestilles. Jeg ser frem til den dagen en kvinne kan by meg opp på en drink. Men nå vil jeg vel med forbehold sees på som gniten vil jeg ikke?

Kampen mot pirater og terrorister gjør oss sårbare.

Vestens kamp mot internett pirater og terrorister gjør oss enda mer sårbare.

Dette fordi kampen innskrenker vår ytringsfrihet, bevegelighet og vårt generelle privatvern.

Kampen mot terrorisme har allerede ført til at store deler av Bergenseres tilgang til sjøen er begrenset med høye stålgjerder. På flyplassen har vi ikke lenger lov å si ordet bombe eller i det hele tatt fleipe med noe som har et snev av halv terroristiske trekk i seg. Men før man i det hele tatt skal inn på selve flyplassen må man gjennom en lang prosess. Først skal man kle seg halvnaken, så gjennom en metalldetektor. Hvis man er så heldig at man har glemt å ta av seg gifteringen, får man servert kremen av hva overvåkings samfunnet kan tilby, nemlig tafsing foretatt av halvaldrende folk med syns ugjennomtrengelige solbriller. For ikke å glemme at trusene i vesken din må finkjemmes for kjemikaliespor. Om du har med deg bærbar pc må denne selvsagt også finkjemmes etter pornografirester eller annet opphavsrett beskyttet materiale. Ikke glem at på du på dette tidspunkt fremdeles står i fare for å gulpe opp en bombevits.

Hva personvern angår er vel det offentlige rom allerede ganske kamerabefengt. Autopassbrikken kan fortelle når klokken du hver morgen passerer Straume bro. Når du så er kommet frem til kontoret kan sjefen overvåke pc en din, sjekke e-posten din og avlytte kontortelefonen. Når du skal hjem igjen, passerer du nok engang Straume bro, denne gang 16.42, da er du vel hjemme om ca en halvtime. Vel hjemme åpner du postkassen, og der ligger det jaggu et brev. Et brev tenker du, så forhistorisk. Kanskje det er en regning fra et gammeldags firma, kanskje det er en hemmelig beundrer som vil gjøre det på gamlemåten? Neida, det er advokatselskapet Simonsen AS som har funnet ut at du har distribuert en opphavsrett beskyttet sang på internett. Avhengig av hvor lenge sangen har vært tilgjengelig og hvor mange som kan ha lastet den ned skal du selvsagt stå til ansvar.   Når du så har stått til ansvar er det ikke lenger autopassbrikken i bilen som registrerer når du passerer Straume bro på vei til jobben. Da er det overvåkingskameraene på bussen.

Helt greit siden du ikke er terrorist, tenker du kanskje. Så når de kommer for å ta terroristen klager du ikke. Også helt greit siden du ikke er nettpirat tenker du kanskje. Når de da kommer for å ta piraten klager du heller ikke. Når de senere kommer for å ta deg, er det da noen som klager?

EU  fremmer idag et nytt eøs direktiv som skal gjøre det pliktig ovenfor internettleverandørene (BKK, Telenor, NextGenTel, etc.), å blant annet lagre informasjon om hvilke nettsteder du har besøkt, og når du har besøkt dem, i minst 6 måneder. Dagens norske regler, er at nettleverandørene kan lagre slikt innhold i maks 3 uker.

Parallelt fremmer EU et forslag som skal stenge internett pirater ute av fra nettet. Dett er allerede førsøkt innført i Frankrike, men ble stoppet ved at opposisjonen “kuppet” (dvs. de stilte med flere representanter enn antatt) avgjørelsen av vedtaket. Og vi vet vel alle hvem som sitter i opposisjon i Frankrike.

Datatilsynet gjennomgår også i disse dager en fornyelse av konsesjonen advokatselsskapet Simonsen AS har hatt i en del år nå, som innebærer overvåking av internettrafikk.

I Sverige er det vedtatt en lov som gjør at internettleverandørene er pliktig å oppgi hvem som står bak hver respektive IP-adresse (et av sporene du ettelater deg på internett).

Hvis du ankommer USA med en laptop kan du riskiere at denne blir beslaglagt for gjennomsøkelse av opphavsrett beskyttet materialle.

Hvis du ankommer USA som terrorist blir man derimot sendt i konsentrasjonsleir.

Historisk sett har overvåkingssamfunn ført til et av de verste folkemordene i historien. Er det slik vi vil ha det?

Falskhet

Det er utrolig hvor langt man kan komme med smisking og falsk latter. Jeg blir nesten helt kvalm av slikt. Selv om personen gjerne ikke har gjort meg noe vondt, får jeg bare lyst å skrike ut “Tørk av deg den falske masken og begynn å oppføre deg som et menneske”. Når sant skal sies, er det jo menneskelig å feile. Men trenger man å feile på feile premisser, trenger man å dobbeltfeile?
Og hva får du så igjen for å være slik? Jo ingenting, ingen indre glede, kun en ytre falskhet, som er så vulgær at man spyr bare av å oppleve halvparten.

Vel, dette måtte få utløp. Reflekter litt over falskhet, og finn ut hvilke følger det kan få på individnivå og ikke minst på gruppe og samfunnsnivå.

Holdninger, forståelse og respekt.

Holdningen blant eldre mennesker til yngre er noe jeg vil ta opp i denne bloggen. Når det er sagt så vil jeg selv innrømme at mine holdninger til folk som er yngre enn meg er nok så laber.

Siden holdninger, forståelse, mangfold, respekt og integrering er blitt flerbruksord blant staten vil jeg fokusere på hvordan staten selv bruker disse ordene i praksis. La oss begynne med den kvisen som ligger meg nærmest, nemlig skoleverket, mer bestemt den videregående skolen.

Vi leser vel hvert år om at 4 av 10 faller fra. Vi trenger en styrket skole. Mer disiplin. Og hele listen. For det første er det ikke til å unngå at noen dropper ut av skolen. Men tallet vi ser er likevel skyhøyt. Spesielt oppsiktsvekkende er det at det er yrkesfaglig som har flest avhoppere (de man skulle tro hadde det enklest og dessuten er det bare toårig). Jeg har nevnt en rekke problemer i mine tidligere innlegg, men få om holdninger så langt. Personlig mener jeg holdningen blant mange lærer når vi sier fra om at vi er uenig, er oppsiktsvekkende. Man blir møtt med “forståelse” og “respekt”, og det hele virker som læreren eller skolen generelt tar det alvorlig. For de av oss som har har for hobby å drive med personanalyse, er dette enkelt å gjennomskue. Mange lærere regelrett hater at elever sier seg uenig. De har levd mye lengre enn oss, og har tydeligvis mye mer erfaring på feltet. Klagen avfeies! Det siste eksempelet var da vi på en tentamen ønsket å kunne høre på musikk. Den respektive lærerens argument var at man ikke kunne vite hva elevene hadde spilt inn på musikk avspilleren. Hvorfor problemstillingen i det hele tatt reises stiler jeg meg derimot uforstående til. For det heter seg at ALLE hjelpemidler er tillatt, bortsett fra kommunikasjon. Hvis man velger å se på en musikkavspiller som hjelpemiddel, enten faglig eller konsentrasjons messig er vel det en enkel tolkningssak. Hvorfor lager man regler hvis de som lager dem ikke akter å følge dem? Eller ikke minst følge dem opp. Røyking på skolens område skal liksom ikke være tillatt. Hver dag står uansett titalls røykere på skolens område og sprer røykelukt til ventilasjonsanlegget uforstyrret.

Jeg vil heller ikke kalle skoleledelsen mer imøtekommende. I januar/februar klaget la jeg inn en skriftlig klage på en lærers undervisnings og vurderingsmetoder, siden har jeg ikke hørt mer fra dem. Regelrett arroganse. For ikke å snakke om da skoleledelsen glemte å informere utvekslingselever godt nok om fag og fagvalg. Da de kom tilbake ble de informert om at de måtte ta opp en rekke fag for å få vitnemål. Er det i det hele tatt mulig?

Det blir mange eksempler her, men jeg vil komme med et siste. Da min yngre bror ble nektet adgang på bussen hjem  fordi han gikk på ungdomsskolen. Busssjåføren skulle ikke ha ungdomsskole elever på bussen, ferdig med den saken. Da vil jeg få presisere at busselskapet har inngått en avtale med kommunen for transport av elever. Den ordninger fungerer generelt dårlig, men at man skal nektes adgang i tillegg vitner jo om direkte diskriminering.

Vel, la oss konkludere med at samfunnet har mye å gå på enda. Og igjen oppfordrer jeg alle mine lesere til å klage på ting de er uenig i. Ingen sak er for liten, og ingen motstander for stor.

Moral, pliktetikk og normer.

Det er vel ingen tvil om at vi lever i en verden av motsetninger, både på godt og vondt. Spørsmålet er hva alle disse motsetningene skal være godt for? Og hvorfor vi har bygget opp en streng moralsk kodeks over hva som er rett og galt. Mye av det kan forklares ved å få samfunnet til å gli på en grei måte, en såkalt smøre metode. Men en moralsk kodeks som ikke bygger på smøre metoden, er den strengt talt nødvendig? Slik som når eldre sier at man må ta av luen inne. Spiller det virkelig noen rolle? Hvis vedkommende ønsker å ha på seg lue inne kan han vel det, hvorfor skulle det ha noe å si (bakdelen ved nettopp dette eksempelet er at man blir sykt varm på hode)? En ting som også irriterer meg er et spesielt eksempel der læreren ber oss være rask dersom vi må på toalettet i timen. Si meg, skal vi bare gjøre oss halvveis ferdig da? Eller skal vi kutte ut håndvasken? “Det man skal gjøre, skal man gjøre helt, ikke stykkevis og delt.“

Hvem i helvete finner på alle disse idiotiske reglene som ingen drar nytte av annet enn autoritære middelaldrende/aldrende kvinner(eller menn)?  At de godter seg på en moralsk kodeks uten forstand er vel intet nytt.

Mitt råd er da. Bry dere om den moralske kodeksen som er samfunnsnyttig og har en funksjon. Gi en god satan i det andre.

Spiller det virkelig noen rolle?

Russetiden er gjennomsyret kapitalistisk

Russetiden er tatt helt ut av proporsjonene, og det låter som alt det hele dreier seg om er penger. Kongeparken, tryvann, lillehammer, russebilder(fovea), russebuss, russeservice, russedress, kbe, exodus, alle er der for å hente sine kroner.

Stadig får jeg e-post fra russen.no: “kun tre uker til ditt livs party”. Og si meg; er det virkelig mitt livs party å rave rundt utendørs drita full sammen folk du ikke kjenner, aldri kommer til å se igjen og sikkert ikke husker når du er hjemme engang? Om du i det hele tatt husker noe som helst. Personlig er det helt uaktuelt å betale flere tusen kroner for å dra til Stavanger å drikke seg full blant ett søppel og slosskamp helvete, når jeg kan gjøre det samme i Bergen for 200 kroner, uten slosskamper og boss. Russetiden er alt for fokusert på at ting må koste penger. Kan man ikke bare kjøpe seg noen pils og sette seg ned med alvøvannet grille og bade sier jeg?

Helt greit at man skal kose seg etter 13 år med skole. Men det trenger ikke koste meg mer enn det smaker. Personlig akter jeg å bruke minst mulig penger på russetiden heretter, det må investeres i drikke fremfor å sitte under pulten en hel skoletime (hvem gidder egentlig det? det er jo faktisk ikke noe artig engang, kanskje for de som er kristen da…).

Lei tamilene

Jeg må si at jeg er lei av å høre oppslag om tamiler som blokkerer trikkelinjene i Oslo. Hadde jeg bodd i Oslo hadde det nok rent over for meg. Norge er kanskje det landet som har gjort mest for at det skal bli fred på Sri Lanka, likevel lager de kvalme. Vi har brukt mangfoldige millioner (om ikke milliarder) på den øyen. Men de vil ikke ha fred rett og slett.

Og la meg presisere at folkeretten gir Sri Lanka full myndighet til å slå ned på opprør i eget land uten innblanding utenfra. Uansett om Norge kunne gjort noe (noe vi ikke kan), ville det vært en handling i strid med folkeretten. Norge kan ikke gjøre noe, vil dere bidra, foreslår jeg at dere setter i stand en Shetlandslarsen aksjon, og ikke blokkere trikkespor i et land 3000 kilometer unna (veldig usikkert tall).

Flagg med ak-47 i tar seg heller ikke ut, og er ikke med på å fremme et fredelig budskap.

Ikke helt normal?

Det er blitt poppis å snakke om at man er unormal, utstøtt og generelt sett ikke helt a4.

Jeg har sett meg lei på at a4 livet stadig blir hakket ned på av folk som er medianen av a4. Til dere har jeg dette å si: bli organisert kristen. Det faktum at folk flest bryr seg noenlunde om hvordan de ser ut og hva andre synes om dem, gjør de aller fleste av oss til a4. Jeg er ikke ulik. Alle gjør det til en hvis grad, noen mer enn andre selvsagt. Og alle bryr seg om fremtiden, familie og alt det andre kjedelige greiene. Det er selvsagt mange nyanser hva det å være normal angår. Men de aller fleste er til syvende og sist såkalte normale. Jeg vil i alle fall påpeke mitt syn på unormalitet. Det mener jeg er folk som har andre meninger enn hva folk flest har. Og til tross for å bli hakket på av flertallet holder fast ved prinsippene og meningene sine.

Og til alle dere fjortis/mote/”unormal” bloggere: Det er moro at dere ønsker å dele livet deres med oss. Men totalt uinteressant.