Politikk er kjedelig?

“Politikk er kjedelig.” Denne retorikken blir jeg møtt med av min egen generasjon til stadighet. Faktum er at politikk ikke kan være kjedelig. For det angår alle, uansett om de har valgt å innse det eller ikke. Det angår om du har en skole å gå til, det angår om du har en jobb å gå til, og det angår faktisk om du har et hus og bo i også. Det beste eksempelet på mangel på politisk vilje både hos dem som styrer og i folket, er dessverre Afrika. Det er gjerne vanskelig å trekke paralleller mellom Norge og Afrika. Men husk på at Norge, for 200 år siden, var blant Europas fattigste land. Før vi fikk politisk vilje til å danne en grunnlov, og til slutt en egen stat. Hadde det ikke vært politisk engasjement i Norge, hadde vi sannsynligvis fremdeles vært underlagt Sverige.

Jeg kan forstå at politikk kan være vanskelig å sette seg inn i, og at det som gjerne er vanskelig danner barrierer. Men alt man trenger å gjøre er faktisk å bry seg, bruke stemmen og vise at man bryr seg. At man bryr seg om at bussen ikke er presis. At man bryr seg om at tannlegen koster mye penger. At man bryr seg om at læreren er dårlig. Politikk handler ikke om akseptere, det handler om å forbedre det man ikke aksepterer. Så dersom du er lei av at bussen kommer for sent, hvorfor gjør du ikke noe med det? Klager? Eller stemmer på et parti som vil forbedre busstilbudet?

Å bruke stemmeretten er det mest fornuftige man kan gjøre i et demokrati.

Hvis man viser at man ikke bryr seg, ved å ikke bruke stemmen. Mister man i alle fall all respekt for hva man måtte mene, i mine øyne. Har man rett til å mene noe, når man selv velger å ta det standpunkt og ikke mene noe?

“Men de politiske partiene er så vanskelig å sette seg inn i og de gjør jo ikke det de lover”. Politikerforakt eller usikkerhet trenger ikke  være ensbetydende med å ikke bry seg. Det er faktisk mulig å stemme blankt. På den måten viser man at man er misfornøyd med systemet slik det er i dag. Men, man bryr seg.

Hvorfor det er viktig med fortsatt pressestøtte.

Pressestøtte er noe mediebedrifter mottar fra staten for å kunne lage aviser som ikke nødvendigvis trenger å lønner seg. “Bør ikke ting lønne seg da?” – tenker du kanskje, vel det utfordrer jeg dere til å se litt nærmere på i dette innlegget.

Det ble i 2009 delt ut omtrent 250 millioner i pressestøtte, fordelt på omlag 270 aviser. Pressestøtten er fordel på en slik måte at aviser med en svak posisjon i annonsemarkedet og lokalaviser favoriseres. Store mediehus som dagbladet, VG og lignende mottar ikke pressestøtte, fordi de tjener tilstrekkelig med penger fra annonsene og har et meget godt opplag. Det gjør derimot blant annet Bergens Tidende. Dagsavisen er den avisen i Norge som mottar mest i pressestøtte.

En av grunnene til at vi i Norge opererer med pressestøtte, er fordi det ikke er annonsemarkedet, eller nødvendigvis mest antall lesere som skal avgjøre om en avis skal få leve. På denne måten får vi også en mer nøytral og en bredere presse, spesielt på regionalt plan. Norge er blant annet blant de landene i verden med flest lokalaviser.

Ved mange lokalaviser og en stor og mangfoldig presse får vi som jeg var inne på et nøytralt og nyansert nyhetsbilde. Jeg vil også påstå at en stor pressepark er med på å styrke demokratiet. Fordi vi har mange vaktbikkjer, som kan si i fra og nyansere ting fra flere syn. Med mange regionalaviser som skriver om saker som opptar folk i regionen engasjerer man folk også utenfor riksavisens rammer, og kan med dette vekke politisk interesse.

Men ikke bare for å ivareta politiske interesser og regionale agendaer er pressestøtte bra. Jeg vil også påstå det er bra for leselysten. Med et bredt spekter av aviser og velge i, og aviser som både skriver på nynorsk og bokmål, styrker det det norske språks posisjon i folket. Ikke minst nynorsken har mye å tjene på fortsatt pressestøtte. Språk er grunnleggende for sammensettingen og fellesskapsfølelsen for en nasjon som Norge, og en sågar viktig del av den norske kulturen.

NrK

Nrk er i en særstilling, de mottar ikke pressestøtte, men er derimot statseid, og drevet av lisenspenger. Jeg vil likevel nevne dem her, fordi temaet konkretiserer det samme. Det er sågar et godt eksempel, fordi NrK er pålagt å sende programmer som er viktig for enkelte samfunnsgrupper og samfunnsnyttige formål generelt. Eksempler på dette er at kanalen er pålagt og sende samiske sendinger. Kanskje ikke viktig for Nordmenn, men for samer er det viktig å ivareta sin kultur og ikke minst sitt språk, som blir stadig angrepet i en globalisert verden. Likeså sender kanalen programmer som Migrapolis, et godt program, som skal bidra til økt inkludering og minske fremmedfrykt.

Kanalen er også ikke-kommersiell, det vil si at de ikke skal tjene penger på å drive Nrk. På den måten slipper vi også reklamepauser midt i programmer og lignende.

I denne anledning vil jeg råde alle som er med i facebook grupper for å fjerne NrK lisensen til å gå litt i dybden og lese litt om hva som faktisk er bra med lisensen. Ikke bare melde seg ukritisk inn i en gruppe fordi man ser at man ikke er tjent med å betale lisensen på kort sikt.

Helt til slutt vil jeg gjerne nevne et politisk parti som i sitt program legger stor vekt på at pressestøtten og tv-lisensen skal fjernes, nemlig Frp. Hvis du er tjent med ting på kort sikt, er det en ærlig sak å støtte dem. Men hvis man skal tenke i de lange baner, bør man vurdere et annet parti.

Politisk blogg.

Menings og politisk blogg.