Holdningen blant eldre mennesker til yngre er noe jeg vil ta opp i denne bloggen. Når det er sagt så vil jeg selv innrømme at mine holdninger til folk som er yngre enn meg er nok så laber.
Siden holdninger, forståelse, mangfold, respekt og integrering er blitt flerbruksord blant staten vil jeg fokusere på hvordan staten selv bruker disse ordene i praksis. La oss begynne med den kvisen som ligger meg nærmest, nemlig skoleverket, mer bestemt den videregående skolen.
Vi leser vel hvert år om at 4 av 10 faller fra. Vi trenger en styrket skole. Mer disiplin. Og hele listen. For det første er det ikke til å unngå at noen dropper ut av skolen. Men tallet vi ser er likevel skyhøyt. Spesielt oppsiktsvekkende er det at det er yrkesfaglig som har flest avhoppere (de man skulle tro hadde det enklest og dessuten er det bare toårig). Jeg har nevnt en rekke problemer i mine tidligere innlegg, men få om holdninger så langt. Personlig mener jeg holdningen blant mange lærer når vi sier fra om at vi er uenig, er oppsiktsvekkende. Man blir møtt med “forståelse” og “respekt”, og det hele virker som læreren eller skolen generelt tar det alvorlig. For de av oss som har har for hobby å drive med personanalyse, er dette enkelt å gjennomskue. Mange lærere regelrett hater at elever sier seg uenig. De har levd mye lengre enn oss, og har tydeligvis mye mer erfaring på feltet. Klagen avfeies! Det siste eksempelet var da vi på en tentamen ønsket å kunne høre på musikk. Den respektive lærerens argument var at man ikke kunne vite hva elevene hadde spilt inn på musikk avspilleren. Hvorfor problemstillingen i det hele tatt reises stiler jeg meg derimot uforstående til. For det heter seg at ALLE hjelpemidler er tillatt, bortsett fra kommunikasjon. Hvis man velger å se på en musikkavspiller som hjelpemiddel, enten faglig eller konsentrasjons messig er vel det en enkel tolkningssak. Hvorfor lager man regler hvis de som lager dem ikke akter å følge dem? Eller ikke minst følge dem opp. Røyking på skolens område skal liksom ikke være tillatt. Hver dag står uansett titalls røykere på skolens område og sprer røykelukt til ventilasjonsanlegget uforstyrret.
Jeg vil heller ikke kalle skoleledelsen mer imøtekommende. I januar/februar klaget la jeg inn en skriftlig klage på en lærers undervisnings og vurderingsmetoder, siden har jeg ikke hørt mer fra dem. Regelrett arroganse. For ikke å snakke om da skoleledelsen glemte å informere utvekslingselever godt nok om fag og fagvalg. Da de kom tilbake ble de informert om at de måtte ta opp en rekke fag for å få vitnemål. Er det i det hele tatt mulig?
Det blir mange eksempler her, men jeg vil komme med et siste. Da min yngre bror ble nektet adgang på bussen hjem fordi han gikk på ungdomsskolen. Busssjåføren skulle ikke ha ungdomsskole elever på bussen, ferdig med den saken. Da vil jeg få presisere at busselskapet har inngått en avtale med kommunen for transport av elever. Den ordninger fungerer generelt dårlig, men at man skal nektes adgang i tillegg vitner jo om direkte diskriminering.
Vel, la oss konkludere med at samfunnet har mye å gå på enda. Og igjen oppfordrer jeg alle mine lesere til å klage på ting de er uenig i. Ingen sak er for liten, og ingen motstander for stor.









Siste kommentarer